Kulturminner, kulturmiljø og Knud Holm

St. Olavs-kvartalet har vært under utvikling de siste 100 årene. Det ligger kulturhistoriske verdier fra hermetikktiden i området med villabebyggelsen langs Knud Holms gate og den tidligere parken i sammenheng med Tivolifjellet.

Det er på ny etablert park på Tivolifjellet. Området er en del av Trehusbyen, men ligger delvis innenfor Middelalderbyen. Kulturminnene som berører planområdet er stort sett fra hermetikktiden. Hermetikktiden beskrives fra cirka 1883 til 1940, da livsvilkårene bidro til et aktivt foreningsliv og pietismens fremmarsj.

Stavanger var i økonomisk krise i 1880, da den ensidige næringsindustrien med sildefiske og skipsredervirksomheter opplevde nedgangstider. Hermetikkindustrien skapte ny næringsvirksomhet, Stavanger ble en utpreget industriby med hermetikkfabrikker og mange underleverandører.

Høyhusene kommer
Folketallet vokste raskt igjen. Fabrikkene ble etablert i ytterkanten av sentrumskjernen, men også på Straen og i Vågen, og boligene begynte å vokse utover Våland, Kampen og Storhaug. Paradis, Eiganes og deler av Storhaug, Kannik og Våland skilte seg ut med villabebyggelse med forhager. Flere monumentale bygg ble bygd, blant annet Stavanger museum, Rogaland teater og Stavanger sykehus. I den tiden ble også Folkets hus (1926) etablert.

De siste 50 årene har området vært under transformasjon med utvikling av storskalaprosjekter og flere høyhus. Hotell Atlantic sto ferdig i 1952, høyhusene langs Olav V’s gate ble utviklet på 70-tallet, boligblokkene i St. Olavs gate på 80-tallet og hotell Clarion og administrasjonsbygget langs Arne Rettedals gate ble utviklet på 90-tallet.

I 2024 står K8 ferdig.

Knud Knudsen Holm (1728–1804)

Skipstømmermann Knud Knudsen Holm bodde på Valberget i andre halvdel av 1700-tallet. Han var trolig innflytter til Stavanger.

Havnebassenget i Stavanger, Vågen, gikk den gangen helt inntil Valberget, og det var vanskelig å ta seg fram. Mange falt i sjøen og dermed satte Knud i gang et arbeid med å sprenge og hogge ut en mer farbar vei over fjellknausen. Dette gjorde han på fritiden, uten å kreve lønn for arbeidet. Landhusholdnings Selskabet hedret ham imidlertid for hans gode gjerning og lot ham feste flere løkker på Egenesmarken, der han kunne bruke energien på å dyrke opp disse.

Knud ble første gang gift i 1768 med Anna Bergsagel, som ble pålagt å gifte seg med ham fordi foreldrene hennes mente han var et godt emne. Kort tid etter bryllupet fant Anna veien til Vågen, der hun gikk om bord i ei skute som skulle til England. Knud så aldri kona si igjen.

I 1787 inngikk Knud nytt ekteskap, denne gangen med Joren Iversdatter. Det varte til 1804, da han døde, 76 år gammel.

Den ene av løkkene han festet ble kjøpt opp av skipsreder Mons Gabriel Monsen, denne eiendommen ligger der det Stavangerske Klubselskab holder til.

Navnet på Knud Holms gate ble vedtatt av bystyret i 1882.

Høyhuset ligger i Knud Holms gate 8, derav navnet K8.

Kilder: Gunnar A. Skadberg, «Stavangeren, medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger, nummer 4, 2004» og Erling Jensen.