St. Olav har vært under utvikling de siste 100 år. Kulturhistoriske verdier i området ligger i villabebyggelsen langs Knud Holms gate og tidligere park i sammenheng med Tivolifjellet fra hermetikktiden.

Området er en del av Trehusbyen og ligger delvis innenfor Middelalderbyen. Kulturminnene som berører planområdet er stort sett fra Hermetikktiden. Hermetikktiden beskrives fra ca.1883 til 1940 da livsvilkårene bidro til det aktive foreningslivet og pietisme. Stavanger var i en økonomisk krise i 1880, da den ensidige næringsindustrien med sildefiske og skipsredervirksomheter ble redusert. Hermetikkindustrien skapte en ny næringsvirksomhet, og Stavanger ble en utpreget industriby med hermetikkfabrikker med mange underleverandører.

Folketallet vokste veldig raskt igjen. Fabrikkene ble etablert i ytterkant av sentrumskjernen, og boligene begynte å vokse utover Våland, Kampen og Storhaug. Paradis, Eiganes og deler av Storhaug, Kannik og Våland skilte seg ut med villabebyggelse med forhager. Flere monumentalbygg ble bygd, blant annet Stavanger museum, teateret og Stavanger sykehus. I den tiden ble også Folkets hus (1926) etablert.

De siste 50 årene har området vært under transformasjon med utvikling av storskala prosjekter og flere høyhus. Høyhusene langs Olav Vs gate ble utviklet på 70-tallet, området for St. Olavskvartalet langs St. Olavs gate på 80-tallet og hotellet og administrasjonsbygget langs Arne Rettedals gate ble utviklet på 90-tallet.